lørdag 31. januar 2009

Run....

(bildet er tatt i Nesbyen, et FANTASTISK vinterland, og en vidunderlig hyttetur:)

Man har ikke alltid friheten eller muligheten til å fortelle mennesker rundt seg hvordan man føler og hva man tenker..
Alt avhenger av situasjoner, perioder og annledninger. Noen ganger føler man at ikke alt kommer ut slik det skal eller man føler at man har for mye usagt. Ville man følt seg bedre etter at man hadde sagt det?
Var det riktig å si det, eller var det riktig å la være?
Er det for ens egen skyld eller andres?
Ikke vet jeg. Derfor er det så godt at det finnes musikk...

Run, Leona Lewis

I'll sing it one last time for you
Then we really have to go
You've been the only thing that's right
In all I've done

And I can barely look at you
But every single time I do
I know we'll make it anywhere
Away from here

Light up, light up
As if you have a choice
Even if you cannot hear my voice
I'll be right beside you dear

Louder louder
And we'll run for our lives
I can hardly speak I understand
Why you can't raise your voice to say

To think I might not see those eyes
Makes it so hard not to cry
And as we say our long goodbye
I nearly do

Light up, light up
As if you have a choice
Even if you cannot hear my voice
I'll be right beside you dear

Louder louder
And we'll run for our lives
I can hardly speak I understand
Why you can't raise your voice to say

(Laahooo.......)

Light up, light up
As if you have a choice
Even even (if you cannot hear my voice)
I'll be right beside you dear

(yes oh dear)

Louder louder
And we'll run for our lives
I can hardly speak I understand
Why you can't raise your voice to say



Noen sanger treffer akkurat der den skal. Gir gode, litt såre følelser.Man vil bare høre den igjen og igjen...

1 kommentar:

  1. Tusen takk for at du tørr å drømme! :-)
    Har lest det du har skrevet her latterlig mange ganger nå, og det er bare så utrolig sant..

    SvarSlett