Da jeg var liten drømte jeg om å være Belle.
Hun har vakkert langt hår og elsket av hele byen.
Hun får til og med danse på et vakkert slott i en nydelig kjole.
Belle blir forelsket i et udyr.
Dette er jo klisje, men livet består av klisjer uansett.
Det viser at det finnes noe mer enn det ytre, overfladiske, usikre som mennesker så ofte henger seg opp i.
Skjønnheten og udyret har vært min favoritt disneyfilm alltid, (helt til løvenes konge).
Det er en sånn deilig drømmeverden stemning over den og det beste av alt er at nesten alle disneyfilmene har gode budskap.
Man får en good feeling av dem.
Jeg kan forsatt alle replikkene, og folk som ser den sammen med meg blir ofte irritert fordi jeg bare MÅ vise at jeg vet hva de kommer til å si i filmen.
Hahaha, jeg har det i hvert fall kjempe gøy, synger med og koser meg.
Blir vel litt feil å si "da jeg var liten", for det kommer til å vare evig, min entusiasme for skjønnheten og udyret:)
Belle sin pappa er den kuleste.
Han er en liten tykk mann som er sååå godtroende og naiv.
På et punkt i filmen tror han at han får hjelp av de andre i byen med å finne Belle og bryter ut: DERE VIL???
Med et søtt, håpefullt smil om munnen.
Men blir raskt skuffet igjen når han finner ut at de bare lurer han.
Dere vil??? Wow, masse gode minner til denne filmen. Tenk å kunne synge og danse seg gjennom livet. Vidunderlig!
