For en deilig påske! Ble ikke noe fjelltur i år, men har hatt det så vidunderlig sammen med min vakre familie!
Mormor fløy sammen med meg til Stavanger for å besøke mamma og pappa og vi har hatt det så gøy sammen. Jeg må få skryte av henne, hennes 85 år setter ingen stopper for moroa!
Påsken har da bestått av kunnskapspill, american idol, turer på stranden, dæææilig mat, påskeegg, kamera knipsing, tårer og masse latter. På bursdagen min våknet jeg opp til at mormor sang bursdagssangen på sin egen engelsk;) og så leste hun dagens ord for meg og vi sang en salme sang sammen.
SÅ kom mamma, pappa og pusen min inn med cowboy hatter på og masse koselige gaver:)
Den ene morgenen satt vi i flere timer ved frokostbordet og hørte på mormor fortelle fra barndommen.
Jeg har hørt mange av historiene tidligere, og har satt pris på dem, men denne gangen så jeg de med andre øyne.
Det er helt utrolig hvor mye mormor har gjort i løpet av livet sitt. Alle de menneskene hun har tatt vare på, den tålmodigheten hun har hatt og den omsorgen hun har vist og forsatt viser alle rundt seg.
Jeg gråt av beundring. Alt det hennes familie har gjennomgått. Det er som hun sa selv, noen mennesker må tåle mer motgang enn andre. Det er helt sant. Men ALDRI har hun klaget.
Det som fallt så naturlig for mange før, har forsvunnet ut av vår hverdag. Egoisme utbrer seg, og jeg mener det: Vi MÅ ikke glemme forfedrene våre, det arbeidet de har gjort og de gode eksemplene mange av de er for oss. Når mormor ser på hendene sine med de flotte markerte blodårene, sier hun : "Uff de er så stygge. Jeg går ofte med pulsvarmere for å dekke dem." Jeg sier til henne hver gang at jeg synes hun har NYDELIGE hender. De viser en fortid, hardt arbeid, det livet hun har levd. Jeg synes de er vakre og kan vises frem med stolthet.
Dere har sikkert hørt på besteforeldrene deres historier mange ganger, og kanskje dere føler at de maser, eller ikke snakker det "moderne" språket. MEN jeg oppfordrer dere til å lytte en gang til, med litt åpent sinn. Selv noterer jeg mye og lar meg inspirere. Både for å bevare mange av de høflige tingene, bli et bedre medmenneske, men også for å være med å formidle videre den historien besteforeldrene våre har skrevet. Helter og heltinner.
Jeg har tidligere jobbet på sykehjem, og det har bydd på sine utfordringer. Alle er vi forskjellige, vi har forskjellige smerte terskler, pågangsmot, minner og erfaringer. Enkelte ganger kan man møte direkte uhøflige eldre mennesker som man rett og slett ikke takler. Men jeg synes forsatt ikke vi skal behandle dem dårligere. Husk, de er gammel, sliten og har opplevd mye. Vi må bevare respekten og ta godt vare på de som har gått foran oss.
Mormor, du er et fantastisk forbilde for meg. Din kjærlighet og omsorg holder hele familien sammen. Jeg setter deg så høyt og er så glad for at du klarer deg selv,
hjemme i din koselige leilighet som alltid er åpen for oss andre.
