
Har du våknet opp en morgen og har bare lyst å legge deg til å sove igjen fordi du drømte så bra, drømte sååå deilig at det er helt tragisk å våkne?
Så vet du at det du drømte om absloutt ALDRI kommer til å skje, også blir du litt trist, men så glemmer du drømmen utover dagen.
MEN så dukker den opp igjen, og du kunne ønske du fikk med deg hele slutten på drømmen. Så kommer du til et punkt der du nesten følte at drømmen var virkelig og det er like før du ringer til personen/personenen som var med i den bare for å skjekke?
Men så veeeeet du jo at det bare var en drøm, og at du mest sannsynlig aldri vil drømme samme drømmen igjen så du får aldri vite slutten på den uansett. Det er akkurat som å se en bra film som plutselig blir skikkelig dårlig bare fordi regissøren skal la det "være opp til seeren". - til tross for at de fleste liker en ordentlig slutt. HERLIGHET!
En sånn drøm, en skikkelig irriterende en, men samtidig såååå magical!!!


